Är antroposofin världens bästa världsåskådning?
♦ ♦ ♦ Tänker på döden varje dag. Har gjort så i flera decennier. I ungdomen förträngde jag som alla andra att döden existerade, dödsskräcken var outhärdlig. Men med inträngandet i antroposofin blev döden del av en meningsfull helhet som faktiskt kändes intressant. Steiners utsagor är visserligen ofta kryptiska men de utgick alltid från en meningsfull tillvaro som i mina ögon var trovärdig. Det var det viktiga. Därmed blev döden ett fenomen angeläget att kunskapa i.
Samtidens många uttalanden om tillvarons meningslöshet kändes ytliga och oseriösa. Som om man inte såg tillvarons komplexitet i en märklig brist på ödmjukhet. Hur kunde man vara så säker på en så osäker teori? Ser man inte längre än sin egen nästipp? Varför tro på meningslöshet när meningsfullhet har större trovärdighet? Tillvaron är värd mer än de generande enkla förklaringar som i allmänhet råder. Det är en brist på respekt för det oerhörda i existensen.
Så kunde jag tänka. Och angående antroposofin har jag med åren haft tid att slipa av kanterna på en världsåskådning som – även om den på papperet säger sig vara tolerant mot andra världsåskådningar – i praktiken genom sina anhängare uppvisar klara sekteristiska drag och självtillräcklighet. Gemensamt för alla antroposofer är visserligen en önskan att tränga in i existensens fördolda aspekter, men bara en minoritet intresserar sig även för andra källor eftersom det är underförstått att antroposofins förklaringsmodell är världens bästa.
Visst är många i våra kretsar erkännsamma mot närstående rörelser som teosofi, Martinus, frimurarna, rosencreuzarna och att de respekterar en och annan klarseende människas utsagor, men alltid utifrån en djup misstänksamhet. Har h*n prövat sina upplevelser eller är h*n vilseförd? Är detta verkligen objektiva iakttagelser eller handlar det om ett atavistiskt (det vill säga ”gammaldags”) klarseende? Det är inte bra, för Steiner har sagt att det inte längre ligger i vår tids uppgifter att förlita sig på det. Här är fokus på de nya mysterierna.
Astrologi är också belastat inom antroposofiska kretsar för att vara för deterministiskt (förutbestämt). Att livet förklaras av födelseögonblickets stjärnkonstellation ger inte plats för att den mänskliga friheten kan förändra ett fastlagt öde. Trots denna steinerska skepsis kvarstår hos många antroposofer en betydande fascination för astrologin.
Men ett nytt fenomen uppträder i början på 70-talet, nära femtio år efter att Steiner avlidit, nämligen nära-döden-upplevelserna. De motsäger på intet sätt den antroposofiska världsåskådningen. Tvärtom. De för upp en existentiell problematik på dagordningen för en hel värld. Att miljontals har haft dessa upplevelser har gjort fenomenet till allmängods.
Och materialisternas bortförklaringar blir alltmer ansträngda. De lär inte få det lättare efter hjärnfysiologen Eben Alexanders sensationella uppvaknande från det som normalt skulle ha varit en säker död och hans redogörelse av sina NDU-upplevelser under en vecka i koma. Mängden av NDU i världen är oavvisliga och kommer med tiden att underminerar den vetenskapliga världsåskådningens hegemoni.
Men antroposofer verkar inte göra några större ansträngningar att kunskapa i fenomenet. Kanske man tycker att det talar för sig själv. Och som vanligt slår man dövörat till även för andra existentiella hot news som till exempel Robert Schwartz detaljerade beskrivning i boken Your Soul´s Plan (som vi skrivit om här) hur vi före födelsen planlägger vår inkarnation. Det är som om antroposofins integritet skulle hotas om man skulle intressera sig för sådana utsagor.
För antroposofin är ju världens bästa världsåskådning.
Men Schwartz bok är på inget sätt ett hot mot ett antroposofiskt synsätt i frågan, mer en fördjupning av det Steiner sagt i ämnet. En central passage i boken ger ett fundamentalt perspektiv på frågan varför vi inkarnerar.
»Föreställ dig en värld där det bara finns ljus. Om du aldrig upplevt mörker, hur kan du då förstå och uppskatta ljuset? Det är kontrasten mellan ljus och mörker som ger en rikare förståelse. Det fysiska livet ger oss denna kontrast i dualiteterna upp och ner, hett och kallt, gott och ont. Sorgen i dualiteten gör att vi bättre kan förstå glädje. Kaoset på jorden förbättrar vår uppskattning av fred. Det hat vi kanske möter fördjupar vår förståelse av kärlek. Om vi aldrig upplevt dessa aspekter av mänskligheten, hur skulle vi då kunna känna vår gudomlighet?«
Vårt liv kan på ett sätt jämföras med en roll en skådespelare gestaltar, menar Schwartz. Oavsett om rollen visar stor inlevelse i ondska, lidande och svekfullhet – när föreställningen är över, lämnar skådespelaren rollen och återtar sitt privata jag. På samma sätt lämnar vi det ibland dramatiska och kanske smärtfulla livet när vi dör och återgår till vår andliga tillvaro, berikad av de erfarenheter vi sökt – och planerat.
Dessa tankar borde vara av stor angelägenhet för antroposofer att samtala kring kan man tycka. Men den antroposofiska världsåskådningen är så bra att insikter utifrån inte intresserar. Man har fullt sjå med det steinerska arvet. Genom detta ointresse visar hans efterföljare att läran antroposofi är viktigare än ett mer generellt andligt framåtskridande.
För man hejar naturligtvis på sitt eget lag.
Johannes Ljungquist
Här väsentliga delar av en rik diskussion i ämnet som fördes i mars 2016 på Facebook med anledning av krönikan.
Lars Thor Smith: Jeg håber du ser alle de tiltag rund omkring til at det faktisk også forholder sig anderledes Johannes, at folk interesseret i antroposofi er åbne og interesserede i andre verdensanskuelser. Det gläder mig, at du åbenbart ikke deler den sädvanlige skepsis i forhold til for eksempel astrologi – fordi Steiner et sted ”har sagt”.
Johannes Ljungquist: Visst, en del antroposofer är andligt orienterade. Vad jag menar är att ledningen aldrig söker kontakt med besläktade rörelser. Intresse saknas för ekumeniska strävanden.
Dorte Schweitz: Att det nu var en halv sanning, förstår du nog också själv…men det kom ju fram ovan. Det blir lätt svart /vit tänkning. Ang astrologi arbetade Elisabeth Vreede med Rudolf Steiner tillsammans kring hjälp till förståelse af bla funktionshindrade mennesker, via deres Horoskop. Ett arbete som sikkert en och annan arbeter vidare med.God dag!
Kari Frid: Hei Det er en sorg å forstå at du har så dårlig inntrykk av antroposofene. Husk at antroposofi ikke er et VI slik en religiøs sekt er. At det finnes spesielle mennesker som uttaler seg bombastisk i Antroposofenes navn må ,an bare ha oversende med. Stå på du. Det gjør jeg.?
Johannes Ljungquist: Det jag skriver om antroposofer är resultat av över 30 års erfarenheter av rörelsen. Det finns många typiska särdrag som de flesta känner igen. Dessa har alltid intresserat mig. Det är som i en familj, var och en har sina särdrag, och den antroposofiska rörelsen är som en stor familj för mig. Där finns mindre smickrande sidor men mycket är storartat och har betytt väldigt mycket för mig. Att den bakomliggande ideologin präglar rörelsen starkt resulterar i tydliga särdrag som är speciella för just denna rörelse. Det är inget konstigt. Det går att göra många iakttagelser av generell art gällande detta kollektiv. Till exempel den i våra sammanhang vanliga föreställningen att man inte är färgad av en gemensam idealbildning eller är del av ett särpräglat kollektiv. Att antroposofin inte är en religion är väl sant, men lika sant är att de flesta antroposofer har ett religiöst förhållande till antroposofin. Och mycket inom rörelsen har klara sekteristiska drag. En gemensam föreställning är förnekandet av detta.
Martin Olm: Flere antroposofiske enkelt- individer og institutioner i Danmark udviser, uden tvivl, sekterisk adfærd. Ikke alle, men flere.
Johannes Ljungquist: Jomenvisst är det så. Wikipedia har en rätt öppen definition av begreppet: ”Med sekt menas en grupp människor som är sammanbundna med någon ideologi eller någon/några ledare (…) Ordet används i många fall för att betona avvikande livsstil, eller extrema åsikter eller starkt ledarskap”. Passar gott in på den antroposofiska rörelsen.
Martin Olm: Eksempler på antroposofisk sekt-mentalitet i Danmark. Mange nyuddannede fra seminarierne har en stærk nærmest krigerisk antiparti imod eksempeltvis kommunale institutioner. Denne mentalitet var de ikke i besiddelse af før de påbegyndte deres antroposofiske uddannelse. Dette er en mentalitet flere individer tilegner sig under deres tid på diverse antroposofiske uddannelses-institutioner. Under studierne får institutionerne besøg af repræsentanter fra diverse kommunale institutioner, og når disse mennesker er færdig med at undervise og er gået hjem, bliver de hånet og latterliggjort af de studerende som uintelligente og uvidende. Dette har jeg og andre været vidne til utallige gange. Der er en tydelig tendens, blandt eksempeltvis Steiner-børnehavepædagog studerende, til at smide omkring sig med negativt ladet ord når snakken falder på kommunale institutioner, og dette uden at have nogen som helst form for, eller kun meget lidt, erfaring, med Steiner eller kommunale institutioner.
Frode Barkved: http://www.dialogos.no/…/cato-schiotz-antroposofisk…
Johannes Ljungquist: Jag respekterar verkligen Cato och det han gjort och gör och visst har han en poäng med sina punkter. Jag tycker inte heller man kan kalla AS för en sekt. Samtidigt uppfattas en del av våra göranden och låtanden som sekteristiska av vissa. Och detta är en signal vi borde bry oss om istället för att avvisa. Om vi kan uppfattas som sekteristiska är det ju en upplevelse att ta på allvar. Och jag hävdar fortfarande att rörelsen har tydliga sekteristiska drag.
Turid Vik: Det viktigste mennesker kan gjøre med hverandre, er å gi hverandre rom. Om Steiner-tilhengerne er noe bedre i dette enn andre, er jo ikke så sikkert. Det er vel ikke lite subtil sosial kontroll som utøves i et hvert miljø, også i det antroposofiske. Og så har jeg opplevd å bli tatt når jeg som kvinne sier mer og mindre det tilsvarende som en mann kan si (eller har sagt øyeblikket før), uten at noen leer på et øyelokk, blant vaskeekte antroposofer altså.
Frode Barkved: Helt enig Johannes!
Søren Stella Polaris Voltmar: Jeg undre mig somme tider over hvad det er som egentlig bringer mennesker sammen – som tiden går virker det som om at ”menneskesyn” eller ”idegrundlag” ikke er den styrende kraft – blandt anthropospffer – hvad det så end er – oplever jeg ofte an afstand eller berørings angst – mangel på spontanitet og almindelig livsglæde. Mennesker som tilsyneladende skulle have noget levende at være fælles om – mødet med bemærkelses værdige mennesker – jeg mener nu at glæden er et valg. Det er en måde at leve på.
Ibland undrar jag om vad det är som verkligen förenar människor – med tiden verkar det som att ” människor ” eller ” idéer ” är inte de styrande kraft – bland anthropospffer – vad det än är, går omkring och slår ner avstånd eller berørings ångest, Brist på spontanitet och allmänna livsglädje. Folk som verkar ha några att dela – möte med anmärkningsvärt bra värdigt människor – jag tror nu att lycka är ett val. Det är ett sätt att leva.
Turid Vik: En tidligere kollega av meg var i sine yngre år lærer i de høyere klassene på en Steinerskole. Til en fransktime brakte hun med seg kassettspiller i anledning av at hun hadde Edith Piaf på timeplanen. Hun fikk beskjed om fra andre lærere på skolen at kassettspillere ol ikke var ønsket i undervisningen, hvorpå min tidligere kollega spurte om det hadde vært bedre om hun sang Piafs sanger selv. Om slikt ikke er sekterisk må det vel kunne sies å være en litt overdreven form for purisme, som vel neppe tjener noen. Om eksempelet er representativt vet jeg ikke.
Johannes Ljungquist: Det är mycket representativt, Turid! Antroposoferna generellt har en teknikfientlighet som är obegriplig för omvärlden. Denna tok-konservativa hållning bottnar i en stark uppmärksamhet på ahrimanska tendenser. Steiner hade knappast tillstyrkt detta, men detta är ett typiskt uttryck för en sektmentalitet. Man vågar inte lita på det egna omdömet utan är fast i en felaktig föreställning.
Søren Stella Polaris Voltmar: Politisk korekthed, floskler og fraser er en Amrimansk impuls og den gennemsyre hele vort liv – vi må finde de netværk og menneskelige relationer som virkerfor en selv – virke og leve der – der er for mange data of meninger – som i realiteten er os uvedkommende – som en Amerikans Indianer (First Nation) sagde da han fik at vide at vi stammer fra Aberne: ” Det er måske dine forfædre, men ikke mine”
Søren Stella Polaris Voltmar: Det levende og det kommende lever nu som æteriske og homeopatiske strøminger – og bevæger sig som i planten gennem cellevægene uden hindringer og ikke længere som i det mineralske gennem døre og trapper.
Johannes Ljungquist: Detta är obegripligt, Sören. Och därmed ett strålande exempel på många antroposofers dunkelt tänkta uttalanden som mystifierar omvärlden. Ett klart sektdrag.
Søren Stella Polaris Voltmar: Ved en konferance i Budapest – sagde en ”Vi må samrabejde på lige fod med alle NGO som vi har noget at dels om” – på trods and mange gode sociale initiativer gennem 100 år står AS mere isoleret end nogen side – og anthropospffer som nogle ”særlinge” – jeg var gennem flere år aktive i den Nordiske Medarbejderkreds med Oskar B Hansen, Klingborg og Jørgen Smith – og kom ofte til Jærne – men tiderne skiftede.
Rigmor Haugen Jensen: Hva er NDU? Ikke noe eksistensielt å finne om det med et søk på Internet, det står for ”National Defence University” eller ”Nordisk Dataunion” eller lignende. Er dette en retning jeg som antroposof burde kjenne til for ikke å være sekterisk? Hva med å kjenne til filosofien til Gilles Deleuze og Jaques Derrida for eksempel og nye retninger innen kunst og vitenskap? Det er mye å følge med på, og jeg personlig har ingen affinitet til for eksempel astrologi.
Johannes Ljungquist: Att man inte känner till fenomenet med nära-döden-upplevelser som antroposof är närmast sensationellt. Du måste skämta. Och naturligtvis hittar du inte NDU på engelska Wikipedia. Där heter det NDE (Near death experience). Om du inte driver med mig så är du ett slående exempel på ett alltför pinsamt fenomen inom antroposofiska kretsar – att man inte bryr sig om något utanför antroposofin. Det är alltför vanligt dessvärre.
Rigmor Haugen Jensen: Jeg kjenner ikke til den svenske forkortelsen, nei. Jeg er norsk. Merkelig fenomen å bruke en slik intern forkortelse som bare brukes i ”esoteriske” kretser i Sverige, og mene at alle bør kjenne den eller drive gjøn. Jeg har hørt den engelske forkortelsen ja – så vidt. Jeg har hørt mye om fenomenet nær døden opplevelser fra antroposofer, og har inntrykk av at det blir lagt stor vekt på av mange. Jeg har leste Moodys bok en gang for lenge siden. Jeg har også hørt om det andre steder. Mange linker her på Facebook.
Jeg er ikke så opptatt av slike litt sensasjonelle opplevelser, selv om jeg selvfølgelig ser på dem som reelle. Mitt inntrykk er snarere at det blir lagt for mye vekt på slike ”beviser” på en åndelig verden, og for lite vekt på eget erkjennelsesarbeid, utvikling av tenkningen og virkelige møter med andre mennesker. ”The hard work”.
Johannes Ljungquist: NDU är ingen ”intern förkortning” i esoteriska kretsar. Det är ett allmänt begrepp i Sverige. Är det inte det i Norge? Att du sen inte är ”så opptatt av slike sensationelle opplevelser” är en traditionell hållning i antroposofiska sammanhang som jag har svårt att förstå. Det handlar ändå om att mänskligheten genom NDU-fenomenet nu går över tröskeln, precis som Steiner förutspådde. Att vara likgiltig för detta oerhörda känns märkligt tycker jag. Det är ju miljoner människor som blir invigda. Det har aldrig skett tidigare i världshistorien. Jag kan inte se något större händelse sen Kristus levde på jorden.
Rigmor Haugen Jensen: Det er muligens også typisk å kritisere ”de andre” antroposofene for å være for troende i forhold til Steiner, samtidig som man bruker Steiner der det passer – for å tolke fenomener i samtiden på en kategorisk måte. En selvmotsigelse her?
Frode Barkved: Johannes, det må være en tradisjonell holdning i kretser du kjenner til. I de kretser jeg kjenner til har fenomenet vært av interesse veldig lenge. By the way: Trond Skaftnesmo og jeg gjorde et lengre intervju med Jon Schau, som selv har hatt flere NDU. Det slo oss hvor mye av hans personlige empiri som var sammenfallende med Steiners beskrivelser ( som Jon ikke visste om) Du kan lese om det i tidsskriftet Libra.
Forøvrig synes jeg mye av det du skriver er oppkvikkende, selv om jeg noen ganger – som i forrige kommentar – opplever deg som for kategorisk i din karakterisering av ”antroposofene”.
Johannes Ljungquist: Att visa på generella hållningar inom den antroposofiska rörelsen är tabu. Antroposofen med stort A uppfattar sig som en ”unik individualitet”. Ändå vimlar det av kollektiva egenskaper. En sociolog skulle ha rena julafton om han undersökte rörelsen. Färgen lila, ullunderkläder, vått-i-våttbilder, laserade väggar, vaccinationskritik, Sixtinska madonnan över vaggan, Goethe-vurmen, reinkarnationstro, begravning tre dagar efter frånfället och tusen saker till. Allt det där är vi som delar den antroposofiska övertygelsen. Jag eller vem som helst som påpekar detta är inte kategorisk. Det är iakttagelser varje medveten antroposof kan instämma i. ”Unika individualiteter” är också kollektiva varelser.
Frode Barkved: Jeg relaterte mitt innspill kun til din kategorisering av antroposofiske kretsers manglende interesse for NDU og ikke ullundertøy-bekledning og likvake. Du møter en innvending ved å bre ut en vifte av det du mener er kollektive egenskaper. Som den ”unike individualiteten” du er, så gjør gjerne det : ) men en ”sannhet” blir ikke nødvendigvis sannere om man roper høyere.
Alicia Hamberg: Jag blev ju lite glad när Johannes klagade över det bristande antroposofiska intresset för NDU, det måste jag medge. De antropsofiska föreställningarna om döden, reinkarnation, osv, är ju betydligt mer spännande att fördjupa sig i än dessa bästsäljande, färdigtuggade resereportage från den andra sidan (som det påstås…). Men så är jag ju materialist också — vad nu det ska innebära, men för att förekomma Johannes påpekanden om det — och rätt förtappad.
Johannes Ljungquist: Och som troende på materialismens första budord – Du skall icke tro på en andlig värld – väger dina synpunkter lätt i denna typ av diskussion. Möjligtvis kan en och annan antroposof höja gillande på ögonbrynet att du tycker antroposofin är mer spännande.
Frode Barkved: Er Alicia materialist?
Johannes Ljungquist: Jajamen. Och en tung sådan.
Frode Barkved: Syns hun virker så skjerpet i kritikken hun kommer med diverse steder. Virkelig spirituell produktiv! Definerer du deg selv som materialist Alicia?
Alicia Hamberg: Det var vänligt sagt, Frode! Nej, egentligen inte.
Frode Barkved: Bra, det er heldigvis du selv og ikke Johannes som har definisjonsmakten her.
Alicia Hamberg: Nej, han får gärna ha definitionsmakten. Hans spök- och halmgubbeversioner av mig bidrar bara till självkännedomen 😉
Frode Barkved: okej då
Rigmor Haugen Jensen: Jeg har ikke hørt forkortelsen på norsk, og det ville ikke blitt NDU, for det heter opplevelse og ikke upplevelse på norsk.
Din påstand at det er millioner av mennesker som blir innviet gjennom denne opplevelsen, kan og vil jeg ikke ta stilling til. Det er mange andre erfaringer som også viser at vi lever i en spesiell tid. Kanskje er det til og med noe som du ikke har satt deg godt inn i?
Ellers så ville satt pris på om du lot være å sette negative karakteristikker på mennesker som ikke er opptatt av det som du selv er opptatt av.
Per-Erik Kirkeby: Ja. Betraktet som bevegelse og miljø, har antroposofien sekteriske trekk.
Frode Barkved: Det underlige er at alle antroposofer jeg kjenner
reiser denne kritikken eller er enig i den. Kanskje sekterisme-kritikken er et sekterisk trekk?
Martin Olm: ”Kanskje sekterisme-kritikken er et sekterisk trekk?” Scientology kalder også Anonymous for en sekt.
Lars Thor Smith: Det er vel et sundhedstegn – hos Jehovas Vidner taler ingen om sekterisme
Alicia Hamberg: Det har väl (en viss typ av) antroposofer gjort ända sedan Steiner själv. Lustigt nog.
Alexander Kieding: Steiner själv gjorde det. Där har vi kanske en del av svaret.
Alicia Hamberg: Jag vill påpeka att det inte är något fel att följa Steiner på den punkten 😉
Alexander Kieding: För all del. Men när en människa grundar en rörelse kring sin egen lära och metod och den (såklart) tämligen omgående kritiseras för sekterism och personkult, och den vördade grundaren dundrar att sekterism inte är förenligt med just den läran, metodiken och rörelsen, då uppstår en paradox. Efterföljarna citerar sekteristiskt att sekterism är av ondo. Inifrån syns det inte, utifrån ser det löjeväckande ut.
Alicia Hamberg: Otvivelaktigt. Har ju sett en hel del sådana, om man säger så. Men det finns ju såväl destruktiva som (aningen mer iaf) konstruktiva sätt att göra det på.
Lars Thor Smith: Skal vi finde et citat der godtgör, at Steiner ikke önskede at – blive citeret ?
Per-Erik Kirkeby: “It is possible that one day anthroposophy will have to free itself from the Anthroposophical Society. That need not happen, but the possibility exists.
”When I am no longer here an intellectualisation of spiritual science will come about. That is a great danger for it will mean the stagnation of the whole movement. That is why the proper cultivation of esotericism within the Groups is so important.”
Per-Erik Kirkeby: For min del ligger noe av kritikken her: At jeg opplever en noe innestengt atmosfære i den antroposofiske bevegelsen, og en intellektualiserende tendens der tekstene til RS utgjør kanon: Antroposofi som en besnærende ”teori”. Jeg er mer interessert i ”praksis” (spenningsfeltet mellom antroposofi og samtid/vitenskap/ nyere forskning og antroposofi i jegets møte med den daglige virkeligheten som møter en). Hvis vi våger dette, kan antroposofien bevege seg i retning av ”levende realitet”. I denne konteksten syns jeg at f.eks. Tor Danckes innspill om evolusjonsteorien er en fruktbar vei å gå.
Martin Olm: Jeg har, igennem de sidste 10 år, snakket med mange mandlige tidligere studerende fra Rudolf Steiner Børnehave pædagog seminariet lige udenfor København. Et stort antal af disse har en opfattelse af seminariet som værende et Sekterisk UltraFeministisk UldHelvede uden nogen form for jordforbindelse.